La oss starte med de brutale fakta: Rundt 85 prosent av befolkningen vil på et eller annet tidspunkt få ryggsmerter. Den gode nyheten er at majoriteten blir bra igjen i løpet av tre måneder.
Av disse får igjen rundt halvparten tilbakefall, mens noen få ender opp med langvarige smerter. Det er faktisk så mange som 98 prosent av akutte ryggsmerter som mangler en klar årsak til smertene.
StrongBodys fysioterapeut, Susann Johansen, har både i klinikken som fysioterapeut og som coach hjulpet flere med ryggsmerter. Hun forteller at frykten for å bevege seg naturlig, i fare for å få ytterligere vondt i ryggen, kan bidra til at smertene vedvarer.
– At vi blir så forsiktige at vi holder muskulaturen i ryggen i spenn gjør at den ikke får den variasjonen den trenger gjennom dagen for å bli bedre, forklarer hun.
Mye smerte = stor skade?
Mye smerte betyr ikke nødvendigvis stor skade, og to personer som har samme skade kan ha ulik smertepåvirkning. En av grunnene til det er at det er mange faktorer som påvirker ryggen vår. Blant annet aktivitetsnivå, søvn, trivsel, mestringstro, bekymringer, stress, humør, tidligere erfaringer med skader og ikke minst hvordan man håndterer smertene.
Til sammen gir disse faktorene ulike forutsetninger for hvordan den enkelte opplever smertene sine. Men hvordan fungerer det, sånn rent fysiologisk?
Opplever smerter som ikke er der
Jo, nervesystemet vårt har evnen til å regulere hvor mye smerte vi føler. Nervesystemet vårt kan bli overfølsomt ved langvarig smerteproblematikk og det kan faktisk bidra til at vi opplever smerte selv etter vevet som er skadd er blitt leget.
Fysioterapeut Susann Johansen har gode råd til dem som sliter med ryggsmerter:
– Hos de aller fleste kommer vi et godt stykke på vei ved å tørre å utfordre ryggen. Tørre å stole på at ryggen er sterk og at den trenger bevegelse og variasjon for å bli bedre. Det er ikke alltid så «enkelt» som å bare begynne å trene markløft, fordi det ofte ligger mye bevegelsesfrykt hos en person som har slitt med smerter i ryggen over tid, forteller hun.
Bevegelsesfrykten gjør gjerne at vi begynner å bevege oss annerledes enn vi ville gjort dersom smertene ikke var til stede.
– Jeg ser ofte et stivere gangmønster, plukker opp ting fra gulvet uten å bøye ryggen og kompensatoriske bevegelser for å unngå å bruke ryggen naturlig. Alt dette gjør at vi blir så forsiktige og gjerne holder muskulaturen i ryggen i spenn slik at den ikke får den variasjonen den trenger ved både spent og avslappet muskulatur gjennom dagen.
Kartlegge livet
Sliter du med ryggsmerter uten å vite årsaken til dette, så vil fysioterapeuten anbefale å gjøre en kartlegging i eget liv.
Hvordan har du det hjemme og på jobb?
Hvordan er stressnivået ditt?
Er du i fysisk aktivitet gjennom uka, og opplever du at du beveger deg fritt uten redsel for å forverre smertene?
Det kan være hensiktsmessig å oppsøke en behandler for å få en undersøkelse, men det kan også være nødvendig gjøre endringer på de rutinene og vanene du har. For å skape en endring, må vi gjerne gjøre en aktiv endring i den hverdagen vi har. Det er vi i StrongBody eksperter på.
– Jeg ser gang på gang at det å øke fysisk aktivitet, gi variasjon til ryggen, kjenne trygghet på at ryggen er sterk og gradvis progresjon gjør at folk med ryggsmerter opplever mestring – som igjen påvirker smertene. Man blir bedre kjent med seg selv og finner ut av hva som fungerer og ikke fungerer like godt, råder Susann.
Dette kan være vanskelig å finne ut av helt på egen hånd – så da kan det hjelpe med å ha en coach i ryggen som hjelper deg med å finne ut av dette sammen med deg.