Kanskje er det ikke kroppen som er sliten, men hodet: 6 måter naturen kan bedre vår mentale helse på

|

Kroppen|Livsstil

Det å være i naturen viser seg å dempe bekymringer fordi fokus flyttes fra det altoppslukende og stressende til det tidløse og harmoniske der ute i naturen. Bare det å ha utsikt til grønne omgivelser er forbundet med subjektiv lykke. Kanskje har arbeidsplassen din fått inn flere planter og bilder av fjell de siste årene?

Artikkelen er skrevet av Charlotte Karlsen

Historier i barnebøker og barnesanger foregår for det meste utendørs og inkluderer gjerne vann, dyreunger og andre elementer fra naturen. Det er fordi det bor naturlig i oss å forbinde naturen med trygghet, harmoni og avslapning. Føler du deg stresset, overstimulert og urolig etter en lang dag med gjøremål. Føler du behov for å synke ned i sofaen og lade opp, selv om du ikke har slitt ut kroppen gjennom dagen? Dette kan være at hodet ditt trenger frisk luft og fysisk aktivitet, og det er fort gjort å mistolke og tenke at kroppen trenger hvile. Når hodet er slitent er ikke nødvendigvis kroppen det, og beste medisin for et slitent hode er nettopp fysisk aktivitet!

naturen er viktig for oss

Hva sier forskningen?

Har du hørt om biofili, eller biofilia-hypotesen? Ordet er bygget opp av bio som betyr liv og fili som betyr elske/kjærlighet. Biofili er ikke et nytt begrep, men har i nyere tid fått mer oppmerksomhet i takt med at effektene av å være i naturen har økt etter inntog av PC, smarttelefon og internett. Denne hypotesen er sterkt forankret i forskning og bunner i at vi rett og slett blir gladere av å være i naturen.

Du har kanskje sett at kafeer, restauranter, hoteller og kontorfelleskap stadig dekoreres med mer planter og grønne vekster innendørs, og kanskje til og med bilder av fjord og fjell og solnedganger på vegger? Hypotesen om biofili er bakgrunnen for mye av dette. Systematiske studier av blant annet ART-teorien (Oppmerksomhetsgjenopprettingsteorien) indikerer for øvrig at en rekke omgivelser kan skjerpe oppmerksomheten på linje med naturen, såfremt det er uvante omgivelser. Det er ingen påvist fasit som gjelder for alle, og for mange kan det være nødvendig å “øve seg” på å la eksponering til natur roe en ned (se praktiske tips lenger ned i denne artikkelen).

Dette er fordelene du kan vente deg

  1. Forbedret humør
    Hvor legger du ferien? Naturlandskap langs kysten av fjorder, elver og vann, i skog eller på fjellet gir følelsesmessig velvære og avslapning og har også en estetisk verdi. Naturlige omgivelser kan nemlig stimulere produksjonen av serotonin og dopamin, som er nevrotransmittere som bidrar til å regulere humøret.
  2. Økt fokus og konsentrasjon
    Å være i naturen kan bidra til å redusere mental tretthet og forbedre evnen til å konsentrere seg. Vidar Ulset, psykolog og førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier på NIH, fulgte 562 barnehagebarn fra de var tre år til de gikk i andre klasse på barneskolen. Han undersøkte hvor mye de var ute i barnehagen og hvordan det påvirket dem, og funnene viste ti år senere at de som hadde vært mest ute hadde bedre konsentrasjonsevne som tenåringer (kilde).
  3. Stressreduksjon og økt kreatvitet
    Naturlige omgivelser har en beroligende effekt på sinnet og kan redusere nivået av stresshormoner som kortisol. Du har sikkert hørt og erfart at stress forsterkes når du er i ro. At alt du skulle og burde gjerne dukker opp når du ligger og skal sove eller kjører bil. Men amygdala i hjernen, der følelser (og deriblant stressreaksjoner) blir behandlet, kan rett og slett bli roet ned ved at du er ute i naturen. Mange opplever nemlig det motsatte: at naturen inspirerer til nye ideer og løsninger på problemer.
  4. Redusert risiko for depresjon og angst
    Det er også i amygdala det skapes assosiasjoner mellom hendelser og følelser fra tidlige leveår, og det forklarer noe av grunnen til at det å skape gode assosiasjoner til naturopplevelser hos barn kan bidra til å redusere angst og psykiske vanskeligheter senere i livet.
  5. Økt selvfølelse
    Å være aktiv og trene i naturen kan bidra til å øke selvtilliten og følelsen av mestring. Hva slår vel følelsen av en fysisk anstrengelse en vakker sommer- eller vinterdag?!
  6. Forbedret søvn
    Å tilbringe tid i naturen kan bidra til å regulere søvnmønsteret og fremme bedre søvnkvalitet.

Praktiske tips: Slik kommer du i gang med å finne verdi i naturen

1. Start smått og nærme: Naturen er for alle. Alder, kultur eller fysisk form har ingenting å si. Bruk naturen slik DU trives med (så lenge du tar vare på den)! Du trenger ikke planlegge en enorm fjelltur for å nyte naturen. Begynn med en kort spasertur i nærmiljøet. En tur i skogen, langs en elv eller i parken kan være nok til å koble av og få ny energi!

2. Bruk sansene dine: Prøv å være bevisst på det som skjer rundt deg. Lytt til fuglene, kjenn lukten av planter, føl været mot ansiktet ditt. Å bruke alle sansene kan gjøre opplevelsen mer intens!

3. Legg vekk mobilen: Teknologi kan være en distraksjon. Prøv å legge vekk mobilen og andre elektroniske enheter når du er ute i naturen. Dette gir deg mulighet til å være mer tilstede i øyeblikket. En relevant podcast på øret med volum som slipper gjennom klukking fra bekker og fuglesang fungerer også fint.

4. Finn en turkamerat: Å dele opplevelsen med noen kan gjøre turen enda mer hyggelig. Kanskje du kan invitere en venn, familiemedlem eller kollega med på tur?

5. Sett deg et mål: Du trenger ikke ha noe mål med turen, men hvis du liker å ha et mål for å motivere deg, så kan du velge mellom mange ulike (nå et mål, gå en gitt tid eller distanse, stolpejakt, med mer). Kanskje du vil teste alle de ulike stiene i området ila året, eller kanskje du vil lære deg å kjenne igjen ti forskjellige fuglearter?

7. Skriv turdagbok! Skriv ned dine observasjoner og tanker etter hver tur. Dette kan hjelpe deg å sette pris på de små tingene i naturen.

Kilder:

https://psykologisk.no/2021/07/naturen-gjor-oss-gladere-og-skjerper-oss-mentalt/

https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/7247/106383232.pdf?sequence=1&isAllowed=y

https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0272494422001876

https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/b/biofiliahypotesen.html

https://www.jstor.org/stable/23723382