Hvor mye proteiner kan kroppen ta opp?

Hvor mye proteiner kan kroppen ta opp?

For å gi svaret med en gang: Du tar opp så mye som du trenger!

Vi får dette spørsmålet veldig ofte. "Jeg har hørt at du bare kan ta opp 30 gram proteiner i ett måltid", sier mange. Og ganske riktig finnes det mange studier som viser at en bestemt gruppe personer i en bestemt setting, bare klarer å ta opp (eller rettere sagt, nyttiggjøre seg) for eksempel 30 gram proteiner fra et måltid. Eller 20 gram, eller whatever.

steak

Read more


Hva menes med «sunt» ?

Hva menes med «sunt» ?

«Er det-og-det sunt?» er et spørsmål vi i StrongBody ofte får. Men vi opplever at folk legger forskjellige betydninger i ordet, nemlig disse her:
1. Sunt for helsen, som i at det gir deg bedre helse, eller at det ikke er helseskadelig
eller
2. Sunt i betydning kalorifattig / slankende / ikke fetende

 

Sunt?
Det er veldig mye som er sunt i den forstand at det inneholder ting som er bra for helsen, men som likevel inneholder mange kalorier og slett ikke er noen slankekost. For eksempel opplever vi ofte at folk som skal slanke seg, og som derfor unngår smør på maten fordi det er «usunt», tror de kan lesse på med olivenolje, fordi olivenolje er «sunt». Da har de mikset begrepene. For selv om olivenolje kan være bra for helsen, så er det akkurat like fetende som smør. Eller om jeg sier til en klient: «Vær forsiktig med å spise så mye nøtter nå når du skal ned i vekt», så svarer gjerne klienten: «Men er ikke nøtter sunt da?». Da har klienten mikset begrepene igjen. For jo, nøtter er sunt, i den betydning at det er bra for helsen. Men likevel inneholder det svært mange kalorier, og er så lettspist at det er fort gjort å overspise på det.


Er enkelte matvarer mer fetende enn andre?

Er enkelte matvarer mer fetende enn andre?

Dette høres kanskje ut som et lurespørsmål, og på sett og vis er det også det. Det er nemlig åpenbart at i dagligtale så er svaret ja. Alle «forstår» at sukker er mer fetende enn gulrøtter. Men når man sier at sukker er mer fetende enn gulrøtter, så har man lagt til en viktig forutsetning, som forblir usagt men som må være der hvis påstanden skal være sann. Den forutsetningen er at man spiser like mye av de to matvarene. Hvis du spiser 100 gram sukker, så er det mye mere fetende enn 100 gram gulrot. Rett og slett fordi 100 gram sukker gir 400 kalorier, mens 100 gram gulrot bare gir 36 kalorier.

Hvis du derimot spiser en mengde slik at du får i deg like mange kalorier fra begge to, så viser det seg imidlertid at den ene ikke er mer fetende enn den andre. 100 kalorier fra sukker er ikke mere fetende enn 100 kalorier fra gulrøtter! (Dette er grundig påvist i en rekke studier). Ja, gulrøttene er bedre for helsen din, men i forhold til akkurat det med fedme så stiller de seg helt likt. Det er altså ingenting «magiskt» med sukker som gjør at det feter mer enn en lik mengde kalorier fra en kilde til langsomme karbohydrater. Og dette gjelder ikke bare for sukker og karbohydrater, det er det samme for fett også.Watermarked Photo

Den virkelige grunnen til at noen matvarer er mer «fetende» enn andre, er at de har egenskaper som gjør det lett for oss å spise for mange kalorier fra dem. Disse egenskapene er:

  • Høy energitetthet (mange kalorier per gram)
  • Lite mettende
  • Smaker godt
  • Påvirker hormoner i kroppen som gir oss gledesfølelse, slik at vi får lyst til å spise dem av andre grunner enn at vi er sultne (for eksempel trøstespising eller kos)

Hvis man kombinerer disse egenskapene, slik man gjør i for eksempel pizza eller sjokolade, så ender man opp med å kunne spise veldig mye av noe som inneholder veldig mange kalorier; og dermed legger man på seg. Ikke fordi fettet eller karbohydratene i pizza eller sjokolade i seg selv feter mer enn en tilsvarende mengde kalorier fra noe annet, men rett og slett fordi det er så lett og så fristende å spise mye av det. En stor plate sjokolade har over 1000 kalorier. Du måtte spist 3,6kg brokkoli for å få i deg like mange kalorier – og det hadde du neppe hatt lyst på, om du i det hele tatt hadde orket å prøve. Men hadde du gjort det, da hadde du lagt på deg like mye av det som av den sjokoladeplata.

Oppsummert: kostholdet ditt bør være basert på matvarer som er fiberrike, metter bra og inneholder vitaminer og mineraler, men du trenger ikke dra dette for langt og bli redd for enkelte matvarer. Det er ingen matvarer som har magiske egenskaper som gjør at du legger på deg mer fett av dem enn de faktisk inneholder i kalorier.


En trent kropp – del 2: typiske fallgruber

En trent kropp – del 2: typiske fallgruber

Jeg har prøvd å finne frem til hva som kjennetegner de som blir fit og lykkes med treningsmålene sine, og dette skrev jeg om i forrige artikkel. I denne artikkelen skal vi se på noen av de tingene det er lett å gjøre feil, ting som kan holde deg borte fra den kroppen du drømmer om å trene opp.

25650-success-failure-sign.1200w.tn

Her er noen av de vanligste feilene jeg stadig ser bli gjort på gym jeg besøker:

Read more


En trent kropp – del 1: suksessfaktorer

En trent kropp – del 1: suksessfaktorer
Sandra_banner2

Jeg har prøvd å finne frem til hva som kjennetegner de som blir fit og lykkes med treningsmålene sine, og i denne artikkelen skal jeg fortelle deg om det. I del to skal vi se på noen av kjennetegnene blant de som ikke lykkes.

Her er det jeg har identifisert som de viktigste suksessfaktorene – de tingene som nær sagt alle som blir bra har til felles:Read more


Hvor lenge skal du trene samme program?

Hvor lenge skal du trene samme program?

Det finnes gode bevis for at du minimum bør følge et treningsopplegg i 8 uker for å få skikkelig utbytte i form av positive endringer i kroppskomposisjon og bedre helse. Samtidig vil ethvert treningsopplegg gi gradvis lavere utbytte jo lengre du følger det, og etter et drøyt halvår på samme program vil man typisk flate ut og nå det vi kaller et platå.

copia-di-training-program

I praksis betyr dette at du bør periodisere treningen din litt. Vi i StrongBody anbefaler vanligvis å kjøre bolker på mellom 8-12 uker med hvert program, og passe på at hvert etterfølgende program har et annerledes fokus enn det foregående. Unntaket er på det aller første programmet når man først kommer igang med styrketrening, da kan mange fortsette å ha nærmest lineær progresjon i 5-6 måneder eller mer, så da følger vi den gyldne regel: don't fix it if it's not broken

Kunder som allerede har kjøpt coachingpakken vår, kan bestille en ny 4-ukers oppfølgingsperiode, inkludert nytt treningsprogram og oppdatering av matplanen her.
(NB! gjelder kun hvis det ikke har gått over ett år siden sist oppfølginsperiode)

Eller kun nytt treningsprogram her


Er du av dem som alltid tenker på hva vekten viser når du skal komme i form?

Er du av dem som alltid tenker på hva vekten viser når du skal komme i form? Og blir demotivert når vekten ikke går ned, uavhengig av hva speilet viser?

Vi merker at noen av klientene våre blir litt bekymret når vekta ikke går ned, selv om midjemål og andre mål går ned, så tar en liten forklaring her. :)

Når målene med målebånd går ned, så beviser det at dere mister fett. 0.5cm rundt midje eller rumpe er en bra nedgang på en uke, men enkelte av dere klarer 1cm eller til og med enda mer enkelte uker. 2cm er ellevillt, mer enn 2cm er eventyrlig! :)

Hvis vekten ikke går ned så mye, så viser det bare at dere har bygd muskler samtidig. For eksempel har dere kanskje på fire uker mistet 4kg fett, men samtidig bygd 3kg nye muskler. Da går vekten "bare" ned 1kg - men utseendet har jo forandret seg mye mer. :)Read more


Vidunderkur mot cellulitter?

Vidunderkur mot cellulitter?

Det selges alskens dyre kremer og remedier som skal fjerne cellulitter, såvidt meg bekjent er den eneste "vidunderkuren" som faktisk virker, det å redusere fettprosenten og bygge muskler. Når du bygger muskler glattes cellulittene ut innenifra.

Her er noen eksempler på hvordan bra mat og styrketrening har endret kroppen til noen av våre klienter:

Før og etter 4 uker med Kost- og treningsplan fra StrongBody:

catharinaostby

iselin-vil-vaere-anonym-4-uker-bak

5 måneder med StrongBody:

4xrompen

 

 


Bli sterkere i venstrearmen av å trene høyrearmen?!??

Bli sterkere i venstrearmen av å trene høyrearmen?!??

Dagens tips er kanskje mer for en opplysning å regne enn et egentlig tips, men likefullt er det veldig nyttig for deg som for eksempel har en arm eller bein i gips eller fatle.

teddy-242831_960_720

Det er nemlig slik at ved å følge et treningsopplegg der du trener bare den ene armen, så får den armen du IKKE trener likevel ca. 35% av styrkeøkningen som den trente armen får! Akkurat det samme gjelder om du trener bare det ene beinet. Ingen vet nøyaktig hvordan dette foregår, men dette er i hvert fall nok et bevis på den enorme effekten hjernen og nervesystemet har på kroppen.

Så om du er så uheldig å måtte gå med gips, så kan faktisk det å trene den andre armen eller det andre beinet, motvirke mye av muskeltapet du ellers vil lide.


Oppvarming til maksløft/personlig rekord

Oppvarming til maksløft/personlig rekord

Dagens tips er kanskje spesielt interessant for styrkeløftere. I styrkeverdenen er det en kjent sak at du kan løfte mer i et bestemt løft hvis du varmer opp til løftet på en bestemt måte. Dette skyldes et fenomen som kalles PAP (post-activeation potentiation).

skjermbilde-2017-01-03-kl-16-07-28

Du som ikke driver med styrkeløft eller maksløft har kanskje erfart dette fenomenet selv på trening du også, Read more